To ord. Det er det kraftigste spørsmålet jeg vet om, og det skal jeg gi deg nå, så du kan prøve det allerede i dag.
Neste gang noen forteller deg om et problem, en frustrasjon, eller noe de har på hjertet, prøv dette:
Lytt til det de sier, ikke avbryt. Og når det blir stille, venter du litt, og så stiller du spørsmålet:
«Hva mer?»
Lytt igjen. La dem dele det som dukker opp. Og still det samme spørsmålet igjen.
«Hva mer?»
Men ikke sånn utfordrende som en detektiv.
Mer som en sånn “ah, wow. Hva mer?”
Lek deg med det på forskjellige måter.
Du kan gjøre dette fem, seks ganger i samme samtale.
Og pass på at det ikke blir som en robot, men at du er der og utforsker det og virkelig ønsker å finne ut hva det her kan handle om.
For det skjer noe når du gjør det.
Ledere som har vært ledere i 30 år og er supergodt kjent som gode ledere, de får det helt bakover sveist når de prøver det her.
For hvert «hva mer» vil du oppleve noe merkelig.
Den andre går dypere og dypere og dypere.
De sier ting de ikke visste at de tenkte.
De finner sammenhenger de ikke så, og de begynner å nærme seg det som egentlig er kjernen i det de går og kjenner på.
Fordi den som har med seg problemet, bærer allerede på svaret inni seg.
De trenger ikke at du skal være en supersmart vismann som finner løsningen for dem.
Det de egentlig trenger er noen som kan hjelpe dem finne sin egen løsning.
«Hva mer?» er selve nøkkelen til det.
Magnus, som jeg skriver om i den nye boka mi, gikk forbi fruktavdelinga på Kiwi hver morgen.
Og hver morgen så han det samme.
Epler som lå feil, bananer som ikke lå godt nok framme, hyller som ikke var fylt opp skikkelig.
Og så stoppet han, rydda han det, ordnet han det, og gikk videre.
Og sa ingenting til den som var ansvarlig.
Han bare fikset det.
Neste morgen var det det samme igjen.
I årevis tenkte Magnus at det var det mest effektive.
Det han ikke skjønte var at han samtidig sendte en beskjed til den ansatte hver eneste dag, uten å skjønne at han sa det:
“Du gjør det ikke godt nok. Og jeg stoler ikke på at du klarer det selv.”
Han sa aldri ordene. Men han levde dem ut stille, morgen etter morgen.
Men en dag prøvde han noe annerledes.
I stedet for å fikse det selv, gikk han og hentet han som var ansvarlig og sa:
«Jeg har en oppgave til deg.
Lat som du er kunde, gå ut døra, kom inn og gå en runde.
Hva tenker du da, fra det perspektivet, om fruktavdelinga di?»
Den ansatte gikk ut, kom inn, gikk en runde og kom tilbake.
Og begynte selv å fortelle hva det var som ikke stemte.
Magnus nikket. Lyttet.
Og lot den ansvarlige finne problemene, og dermed også løsningene.
Og når han lurte på et eller annet, spurte Magnus:
«Ja, hva tenker du?»
Og når han var i gang og begynte å drodle, spurte Magnus:
«Ja, og hva mer?»
Magnus var nysgjerrig og holdt rommet for at den andre skulle få utforske det.
I ett av de ukentlige møtene vi har i Leadership by Heart-programmet sa Magnus til meg:
«Det setter seg mye kraftigere i folk når jeg leder dem inn i å finne svarene, enn at jeg bare forteller hvordan det skal være.»
Og så la han til noe jeg har tenkt på mange ganger siden:
«Det øker endringshastigheten hos oss med 70 - 80 %, bare ved å stille spørsmål i stedet for å gi beskjeder.»
70 - 80 % raskere endring. Ikke fordi folk plutselig ble flinkere. Men fordi de eide løsninga selv.
Min første leder, Målfrid, gjorde det samme for meg.
Jeg kom til henne med et problem, la det fram grundig, og ventet på at hun skulle si hva jeg skulle gjøre.
Hun spurte bare: «Hva tenker du?»
Jeg ble irritert. Jeg visste jo ikke hva jeg tenkte, det var jo det jeg spurte henne om.
Men hun spurte igjen.
Og litt motvillig begynte jeg å tenke høyt.
Og svaret kom, innenfra.
Og da sa hun bare: «Gå og prøv det.»
Og dermed tok jeg eierskap og styrket tilliten til meg selv.
Og jeg ble mer og mer selvgående, og kom til henne sjeldnere og sjeldnere.
Tre spørsmål du kan begynne med allerede nå:
«Hva tenker du?» — spill ballen tilbake og la dem finne det selv, la dem eie løsninga.
«Hva mer?» — grav dypere og dypere, og hold rommet.
«Hvordan vil du at det skal være?» — for de gangene folk ikke helt vet hva de vil. Da peker du dem mot den framtida de egentlig ønsker seg.
Og uansett hvilket av de her sporene du velger, kan du skape mer og mer dybde ved å nikke og bekrefte med kroppen din uten å avbryte.
Og når de stopper, kan du enten gjenta det siste de sa, eller legge til: «Hva mer?»
Og da skjer det noe.
Utfordre deg selv:
klarer du å komme helt opp i tre «hva mer» uten at folk merker det, i løpet av én samtale?
Se hva som skjer når du leker med dette.
Jeg gleder meg til å høre fra deg.
Masse kjærlighet,
Peter
P.S. Hele Magnus sin historie, og veldig mye mer enn det, vil jeg dele med deg, fordi nå skraper jeg bare i overflata av det du får i boka «Lederen alle vil følge». Bestill med gratis frakt og 2 eksklusive bonuser her: petersvenning.no
