Nå skal du høre noe kult.
Arvid hadde en ansatt som ingen av dem han jobbet med ante hva de skulle med. For hun gikk rundt i gangene og banket på kontordører og avbrøt folk og satte seg ved siden av dem og begynte å prate når det var helt åpenbart at de hadde det travelt.
Folk prøvde å unngå det. Det beste de gjorde var å nikke og lytte halvveis til det hun hadde å si, og vente på at hun skulle gå.
Arvid hadde vært med på det lenge.
Men en dag mens han var i Leadership by Heart-programmet bestemte han seg for å gjøre noe annerledes, noe vi hadde øvet på internt. Når hun kom inn, i stedet for å bare nikke og fortsette, snudde han seg bort fra datamaskina, snudde seg mot henne, ba henne sette seg, og stilte ett spørsmål:
«Hva er det du har på hjertet da?»
Så sa han ingenting mer.
Han lyttet helt uten å avbryte. Han var ikke der for å løse noe, bare for å forstå henne. Og det pågikk i nesten en time.
Da hun reiste seg, var hun rørt. Hun takket for samtalen og gikk ut. Litt senere kom hun tilbake med en gigantisk bukett med roser. Og de neste dagene gikk hun rundt og fortalte alle og enhver hun møtte om hvor fantastisk Arvid var som menneske og som leder.
På det ukentlige møtet i Leadership og Hart-fellesskapet var han litt forvirra og veldig rørt og sa:
«Peter, jeg hadde jo ikke engang sagt noe.»
Nei. Han hadde ikke engang sagt noe.
Og det er akkurat det som er poenget.
De fleste tror at de lytter.
Men det de egentlig gjør mens den andre snakker, er å forberede det de selv skal si, formulere sitt eget svar, eller tenke på neste møte og om de er godt nok forberedt på det.
Og hvis de lytter, så leter de etter å løse eller fikse eller komme videre fra det den andre prater om.
Det er litt sånn som himmelen på en overskya dag.
Sola er der, fordi den har alltid vært der, men du ser den ikke.
Sånn er det med lytting.
Den andre snakker, men tankene dine er som de skyene som er i veien.
Du ser ikke den andres sannhet, men dine egne tanker som blokkerer.
Arvid lærte seg å fjerne skyene. Det er noe vi gjør helt bevisst. Han valgte bare å være der.
Og det er jo ikke en teknikk.
Det er dypere.
Det er en tilstand.
Og den tilstanden finnes i deg også, for det er den tilstanden du er.
Så her er det du kan prøve i dag.
Neste gang noen begynner å fortelle deg noe, legg bort det du holder på med. Snu deg mot dem. Still et spørsmål noe à la:
«Hva har du på hjertet?»
Eller: «Hva vil du dele?»
Og ikke fyll pausene. Bare nikk, bare anerkjenn, vær åpen i kroppen, og vent.
Observer hva som skjer i den andre. Og observer hva som skjer i deg, men ikke la det styre deg.
I morra forteller jeg deg om de to ordene som er det kraftigste spørsmålet jeg vet om.
Masse kjærlighet,
Peter
P.S. Arvids historie er én av mange historier du finner i den nye boka mi, «Lederen alle vil følge».
Bestill den nå i forhåndssalg med gratis frakt og 2 eksklusive bonuser — blant annet å møte lederne fra boka live og stille dine spørsmål på direkten: https://petersvenning.no/bok?podcast=bk-po02
