Skip to content
Artwork for Ness
NewsDaily News

Ness

iNyheter og Moderne Media

Ett tema, én gjest. Og den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren hater tåkeprat, men elsker politikk og økonomi.

For annonsering: info@modernemedia.no

Play
  • 111 episodes
  • daily
  • Avg 1 hr 2 min
  • Norwegian
Counted on this page — what you have heard stays on this device, so it is not something the list can be paged by.
  • S1 · E566
    October 6 · 44 min

    Ness 566 med Trond Birkedal – Det ingen sier til Sylvi Listhaug

    Aldri har Fremskrittspartiet vært større på målingene. Og sjelden har et parti behøvd å gjøre mindre for å komme dit. Det siste er Trond Birkedals påstand. Han ledet Fremskrittspartiets Ungdom i seks år og satt i moderpartiets sentralstyre. I dag er han kommunikasjonsrådgiver i Stavanger og politisk kommentator i nettavisen Vestlendingen. Mens Frp måles til over 30 prosent, advarer han mot å geniforklare partiet. Slik han leser tallene, lever Frp først og fremst av konkurrentenes ulykke. Et sted må velgerne gå. Ulykken har adresse i Høyre. I vår var partiet selv med på å kutte drivstoffavgiftene. I august kalte Ine Eriksen Søreide det uansvarlig å forlenge kuttet. Birkedal finner verken logikk, strategi eller taktikk i det. Hvorfor er det et opposisjonsparti uten makt over statsbudsjettet som må svare for dieselprisen, mens finansministeren går fri? Han kaller det selvpisking. Forklaringen hans begynner hos Erna Solberg. I 22 år var hun Høyres ubestridte soldronning, og i de årene, hevder Birkedal, fantes det ikke noe politisk verksted i partiet. Nå er lokket tatt av trykkokeren. Så til vinneren. Hvorfor går kvinner, unge og byfolk til et parti som aldri har vært kjent for myke verdier? Hvorfor har rasismestempelet sluttet å virke? Birkedal mener Frps ivrigste kritikere gjør partiet en tjeneste, og han har et lite flatterende navn på dem. Ubehagelig for Frp blir det først mot slutten. Birkedal sammenligner Siv Jensen og Sylvi Listhaug, og finner en forskjell som ikke synes på målingene. Jensen bygget et bredt lag og en lojalitet som holdt da det stormet. Listhaug står, slik han ser det, nokså alene i front. Det snakkes om det i partiet, hevder han, men ikke til henne. Neste høst er det kommunevalg. Da kan Frp gjøre sitt beste lokalvalg noensinne og likevel se ut som en taper. Birkedal forklarer hvorfor. Og hva skjer med Listhaug den dagen pilene snur? See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E565
    October 5 · 55 min

    Ness 565 med Eirik Furuseth og Vebjørn Selbekk – Ukulturen satt i vitnestolen

    Elleve utenriks- og utviklingsministre møtte for Stortinget denne uken. Alle fikk det samme spørsmålet: Finnes det en ukultur i Utenriksdepartementet? Elleve ganger lød svaret nei. Ole Asbjørn Ness ser det stikk motsatte. Ukulturen, mener han, satt i vitnestolen og forklarte at den ikke fantes. Med i samtalen er to som har fulgt Epstein-saken tett. Eirik Furuseth er gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco og vant til å spørre hvem som passer på pengene. Vebjørn Selbekk er ansvarlig redaktør i avisen Dagen og har i årevis angrepet det han kaller énprosent-fundamentalismen: målet om at bistanden alltid skal utgjøre én prosent av bruttonasjonalinntekten, altså summen av alt landet tjener – uansett hva pengene utretter, slik han ser det. I år er det 56,6 milliarder kroner. De tre er enige om at høringen var tannløs. Stortinget gransket seg selv, og bare Rødt og MDG har aldri sittet i en regjering med ansvar for UD. De tre mest omtalte nordmennene i Epstein-saken, Terje Rød-Larsen, Mona Juul og Thorbjørn Jagland, var ikke innkalt. Dagen etter høringen kunne Aftenposten fortelle at Kåre Aas, tidligere toppdiplomat og fast ekspert i NRK, har hatt betalte oppdrag for UD mens kjæresten ledet seksjonen han rapporterte til. UD sier habiliteten er ivaretatt. Ness mener historien sier mer om kulturen enn to dager i høringssalen. Hvorfor betaler Norge så mye for å få sitte ved bordet? Ness har svaret fra sin egen barndom: en gutt i gaten som alltid sto utenfor, og en mor som inviterte hele gjengen på video og endeløst med godteri. Underveis: Erik Solheim som overrasket med å slå fast at handel og private investeringer, ikke bistand, har løftet land ut av fattigdommen. Statsministeren som i striden om de forsvunne dokumentene fra Oslo-prosessen, slik Ness ser det, kaster en professor under bussen. Og en emir fra Qatar som dukker opp i Finnmark for å mekle i en vindkraftstrid. Rundt bordet sitter én optimist og to pessimister. Hvem som får rett, avgjøres ikke på Stortinget. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • October 4 · 1 hr 17 min

    Lurås & Ness: Den norske eliten beskytter seg selv

    I denne episoden av Lurås & Ness tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg tre av ukens store spørsmål. Stadig mer olje kommer ut gjennom Hormuzstredet. Betyr det at USA har vunnet maktkampen mot Iran – eller holder Teheran fortsatt igjen sine sterkeste kort? Lurås mener det er altfor tidlig å konkludere med amerikansk seier, og peker på faren for en kraftig eskalering etter det amerikanske mellomvalget. Deretter går turen til Frankrike, der omfattende protester og voldelige sammenstøt har satt fyr på debatten om innvandring, demografi og samfunnets sammenhengskraft. Ness frykter at utviklingen kan peke mot langt alvorligere konflikter på sikt, mens Lurås mener Frankrike fortsatt er langt unna borgerkrig. Til slutt retter de kraftig kritikk mot Stortingets høringer om UD, bistand og miljøet rundt Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Hvorfor ble så få av de åpenbare spørsmålene stilt? Og hvorfor virker norske politikere så lite villige til å utfordre et system de selv er en del av? I episoden: – Har USA virkelig vunnet kampen om Hormuz? – Hvor sterke militære kort har Iran fortsatt? – Kan uroen i Frankrike utvikle seg til noe langt mer alvorlig? – Innvandring, demografi og Europas politiske fremtid – Stortingets høringer om UD og bistand – Kameraderi, nettverk og makt i norsk utenrikspolitikk – Hvorfor norske høringer blir så tannløse See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E464
    October 3 · 1 hr 7 min

    Ness 564 med Jonas Kristiansen Nøland og Jonny Hesthammer – Norsk energipolitikk er et korthus – nå raser det

    På papiret er en seilskute billigere enn en motorbåt. Likevel er det ingen som frakter folk fra Aker Brygge til Nesodden med seil. Slik har Norge regnet på strøm i årevis, mener Jonas Kristiansen Nøland: Vi har sammenlignet prisen på båtene og glemt hva det koster når vinden løyer. Nøland er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU. I en fersk rapport har han lagt til alt det vanlige regnestykket hopper over: kraftledningene som må bygges, vannkraften som må rustes opp for å stå i reserve, og hva strømmen er verdt når den kommer til feil tid. Da snur rekkefølgen. Kjernekraft: 158 øre per kilowattime. Vindkraft på land: 183. Flytende havvind: 303. Fornybar Norge svarer med å vise til det regjeringsoppnevnte kjernekraftutvalget, som i april konkluderte med at kjernekraft ikke er lønnsomt i Norge nå. Nøland mener kritikerne svarer på et annet spørsmål enn det han har stilt. Med i samtalen er Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, selskapet som vil bygge kjernekraftverk i Aure og Heim. Uten subsidier, sier han – fordi noen er villige til å betale. Det er datasentrene. Og der blir det betent. Nylig meldte NRK, etter et sammendrag fra Teknologirådet, at datasentre gir langt mindre verdiskaping enn kraftkrevende industri. SV krever full stans i nye etableringer. Nøland har gått til de samme tallene fra Statistisk sentralbyrå og regnet ett år lenger frem. Han mener bildet da er snudd på hodet: Datasentrene skaper mer verdi per kilowattime enn industrien de måles mot – enda de betaler full elavgift og ikke får CO2-kompensasjon, statens støtte til industri som får dyrere strøm av EUs klimakvoter. Underveis: hvorfor norsk solkraft ifølge Nøland knapt er grønn, hvorfor oljemannen Hesthammer kaller elektrifiseringen av sokkelen meningsløs, og hvorfor det samme departementet er to forskjellige steder, alt etter om du kommer med olje eller kjernekraft. Ness mener norsk energipolitikk ligner et pyramidespill. Nøland kaller den et korthus. Han vet også hva som skal til for at det raser. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E563
    October 2 · 27 min

    Ness 563 med Gaute Grøtta Grav – Skal vi ødelegge norsk natur for utenlandske datasentre?

    Torsdag 8. oktober tennes det bål over hele Norge. Signalet er det gamle: Fienden er på vei. Denne gangen er fienden en energipolitikk som Høyre, Arbeiderpartiet, SV, MDG, Venstre og Senterpartiet står bak – og som skal legge norsk natur øde for vindkraft. Gaute Grøtta Grav, rådgiver i Motvind Norge, forklarer hvorfor det haster. I Telemark vil Løvenskiold-Fossum, Cloudberry og Statkraft-kontrollerte Skagerak Kraft reise inntil 80 vindturbiner i Luksefjell, turområdet nord for Skien – opptil 300 meter høye, spredt over 36 kvadratkilometer. Høyere enn Grenlandsbrua. Ness, som selv har slekt i Telemark, kaller det grådighet fra en familie som skulle forvalte skogene for neste generasjon. Hans forslag: Nasjonaliser godset. I Finnmark sa NVE nei til Davvi, vindkraft midt i landets nest største urørte naturområde – første gang etaten brukte sin nye rett til å avslå prosjekter uten høring. Denne uken opphevet energiminister Terje Aasland avslaget. Bakgrunnen er elektrifiseringen av Melkøya, som støvsuger Nord-Norge for strøm for å flytte norske klimagassutslipp til utlandet. Fornybar Norge kaller landskapet «bare stein». Og hvem skal ha kraften? Motvind har regnet på seks planlagte datasentre i Skien og Bamble: 13 terawattimer i året – omtrent hele Norges vindkraftproduksjon. Nitti prosent av datasentrene som kommer, er utenlandsk eid. De kan betale nesten hva som helst for strømmen og stiller seg først i køen, mens bakeren og industrien betaler prisen. Regnestykket henger ikke sammen: Vindkraftbransjen skryter av 300 millioner kroner i eiendomsskatt til kommunene. Én testturbin i Gulen fikk like mye i statsstøtte. Ness' dom: Det er ikke energiministeren som styrer Statkraft, det er Statkraft som styrer energiministeren. Sammen med olje- og gassbransjen grønnvasker de seg på vår vannkraft, og strømkundene får regningen – i stikkontakten eller på skatteseddelen. Norge blir en vindpark for Berlin og London. Ness går aldri i demonstrasjonstog. 8. oktober gjør han et unntak. Foran Stortinget fra klokken 18. Målet er tusen bål. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E562
    October 2 · 1 hr 42 min

    Ness 562 med Torbjørn Røe Isaksen – Ikke bare populisme, slagord og persondyrkelse

    Donald Trump er snart borte fra amerikansk politikk. Men forsvinner MAGA med ham? Torbjørn Røe Isaksen mener svaret kan være nei. Den tidligere Høyre-statsråden, nå politisk redaktør i E24, er aktuell med boken Bakmennene. Der går han bak Trump som person og undersøker tenkerne, miljøene og ideene som har formet den nye amerikanske høyresiden. I samtale med Ole Asbjørn Ness forklarer Røe Isaksen hvorfor han mener MAGA er langt mer enn populisme, slagord og persondyrkelse. Bak bevegelsen finnes en hel intellektuell verden av filosofer, ideologer, bloggere, tenketanker og strateger som forsøker å vinne ikke bare valg, men selve idékrigen. De snakker blant annet om Vestens forfall, 1968, familien, religionen, innvandring, liberalismens grenser og progressive eliters makt over akademia, medier og kulturliv. Røe Isaksen innrømmer samtidig at han selv kjenner seg igjen i deler av kritikken. – Det er ikke sånn at de snakker akkurat mitt språk, men de snakker ikke gammelgresk heller. Det er som jeg snakker norsk, og de snakker dansk. Jeg skjønner hva de sier. Men et sted går også grensen. Når politikken blir en eksistensiell kamp mellom venn og fiende, og én forklaring skal forklare alt, mener Røe Isaksen at deler av MAGA begynner å ligne mer på AKP(m-l) enn på tradisjonell konservatisme. I podkasten snakker de også om Patrick Deneen, Curtis Yarvin, Leo Strauss, Claremont Institute, Murray Rothbard, libertarianismens vei mot høyrepopulismen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, antisemittisme på deler av den amerikanske høyresiden – og hvorfor Røe Isaksen mener demokratiet til slutt er den viktigste sikkerhetsventilen. En samtale om ideene bak Trump – og om hvorfor de kan bli værende lenge etter at Trump selv er ute av Det hvite hus. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E561
    September 30 · 40 min

    Ness 561 med Torbjørn Kjus – Eksportforbudet som kan gi dieselsjokk

    Donald Trump kan gjøre dieselen billigere for amerikanerne med et pennestrøk. Det samme pennestrøket kan gjøre den dyrere for deg. Her hjemme har dieselen passert 31 kroner literen flere steder. I USA er den rekorddyr få uker før mellomvalget, og presidenten sier han vurderer «svært seriøst» å forby eksport av diesel. Torbjørn Kjus, sjeføkonom i Aker BP og i nærmere elleve år sjefanalytiker for olje i DNB Markets, har sagt det i månedsvis: Dette er det siste skuddet Trump har igjen i kammeret. Kulen virker, mener Kjus – i fem-seks uker. USA er verdens største eksportør av diesel. Holdes den hjemme, fylles lagrene, og prisen på amerikanske pumper faller lenge nok til at velgerne rekker å stemme. Kjus sammenligner det med å tisse i buksen for å holde varmen en kald vinterdag. Ole Asbjørn Ness innvender at det kan være fornuftig – hvis det bare er fire og et halvt minutt til døren. Hva som skjer når lagrene er fulle, snakker ingen valgkampstrateg om. For Europa kommer kulen på toppen av alt annet. Russland har allerede forbudt eksport av diesel. Hormuzstredet, nåløyet der en femtedel av verdens olje pleide å passere, har vært stengt det meste av tiden siden krigen mot Iran brøt ut. Og oljeprisen du ser på skjermen, rundt hundre dollar fatet, er ifølge Kjus ikke den som står på fakturaene: I det fysiske markedet, der virkelige laster skifter eier, ligger prisen rundt tyve dollar høyere. Så løfter Kjus blikket. Ferske tall viser at verden i fjor satte rekord i olje, gass og kull – samtidig som sol og vind satte sine. Det nye legger seg oppå det gamle. Elbilsalget vokste med tyve prosent i fjor; i år er veksten nede i tre-fire. Og oljestatistikken for i år og neste år blir villedende, mener Kjus. Underveis: hva pakistanske soldater har med pumpeprisen å gjøre, hvorfor EUs nei til Arktis betyr mer for gassen enn for oljen, og hvorfor Kjus legger Ursula von der Leyen i benkpress med 500 kilo på stangen. Kjus tror ikke Irans revolusjonsgarde gir seg før amerikanerne har stemt. Hva står det på pumpen den morgenen? Hør episoden før du fyller tanken neste gang. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E560
    September 29 · 47 min

    Ness 560 med Mahmoud Farahmand – Fra bomber til stemmesedler – islamistenes stille erobring av Norge

    Mahmoud Farahmand (H) har iransk bakgrunn og har bodd i flere byer i Midtøsten. Han vet hvordan islamister arbeider – og nå beskriver han hvordan de arbeider i Norge. Det begynner i moskeene. Farahmand oppdaget nylig at han selv har stått som medlem av Rabita-moskeen i Oslo i tretti år – meldt inn som 16-åring sammen med mor og søster, uten at noen spurte dem. Hvert medlem utløser rundt 1 650 kroner i statsstøtte i året, og i tiår har staten betalt etter lister ingen har kontrollert, mens moskeer har kjøpt eiendom og sendt penger til og fra utlandet. Oppbygging av økonomisk kapital, kaller Farahmand det – på skattebetalernes regning. Så imamene. Farahmand peker på lovendringen som ga imamer fra Pakistan, Iran og Afghanistan hurtigspor til norsk oppholdstillatelse – fordi Norge mangler imamutdanning. Deretter partiene. Islamistene har byttet taktikk siden 11. september, mener Farahmand: Bombene er erstattet av stemmesedler, og målet er institusjonene. I Sverige ble kandidater med bånd til kriminelle gjenger krysset inn i høstens valg, og velgere i innvandrertette bydeler ble presset. I Norge lot SV seg omfavne av Islamnet uten å ta avstand, MDG gjorde stortingsvalget til et Palestina-valg, og Islamnet gir partiprogrammene karakter etter hvor islamvennlige de er. Så universitetene og de unge. Farahmand minner om Bergen, der aktivister okkuperte universitetsområdet og rektor måtte ha vakter etter å ha fått blod kastet på seg. Unge politikere forteller ham at de blir truet og spyttet på hvis de ikke tar Hamas' side. Britiske og amerikanske podkastverter pumper Hamas-vennlig innhold inn i norske ungdommers telefoner, og Norge har intet forsvar. Et lite miljø har fått eierskap til hva det vil si å være muslim, og storsamfunnet lar dem tale for alle. Farahmand kaller seg sekulær muslim – som folk flest i Amman, Kairo og Teheran, der ingen står i kø utenfor moskeen på fredag. De som så dette først, var muslimer selv. Walid al-Kubaisi advarte for 25 år siden og fikk politibeskyttelse. Norge hørte ikke etter. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E559
    September 28 · 1 hr 8 min

    Ness 559 med Klara Furuberg – Ungdommen er ikke dum – skolen har sviktet kunnskapen

    Norsk skole bestemte seg for å lære barna å tenke kritisk. Så tok den bort det de skulle tenke over. Regningen kom i september: I den internasjonale PISA-undersøkelsen av 15-åringer regnes 34 prosent av norske tiendeklassinger nå som svake lesere. Blant guttene er tallet 41 prosent. For ti år siden lå Norge over snittet i OECD. Nå ligger vi under i alle tre fag. Klara Furuberg er lektor og leseekspert, og underviser ved en spesialavdeling i videregående skole — der elevene havner når grunnskolen har sluppet taket. Hun møter ungdommer som ikke vet forskjellen på en protestant og en katolikk, og som derfor ikke kan lese en tekst om Martin Luther uten at hvert annet ord må forklares. Paven. Stedfortreder. Reformasjon. Forklaringen hennes er hentet fra kognisjonsforskningen, læren om hvordan hjernen tar opp og lagrer kunnskap. Det du kan fra før, virker som borrelås for det nye. Mangler krokene, faller lærdommen av. Derfor mener hun at de kompetansebaserte læreplanene — som beskriver hva eleven skal «utforske» og «reflektere over», fremfor hva hun faktisk skal kunne — har ført skolen inn i en blindgate. Ingen kan reflektere over demokratiet uten å vite hva Athen var. Samtalen blir et oppgjør med det Furuberg kaller «pedokratiet»: byråkrater, teknokrater og pedagogiske teoretikere som i årtier har fått bestemme over barna våre. Hun peker på England og delstaten Mississippi, der man etter hennes syn har stått imot fallet, og på den ungarske legen Semmelweis, som ble latterliggjort av kollegene fordi han ba dem vaske hendene. Og hun forteller om rektoren som gråt mens hun ba om unnskyldning for å ha innført iPad i barneskolen. Ole Asbjørn Ness går lenger. Han kaller det et sivilisasjonsforfall, og har ikke tenkt å pynte på det. Furuberg er optimisten i rommet. Men planen hun ville satt i verk som kunnskapsminister, er alt annet enn forsiktig — og den begynner med noe så gammeldags som «Ole ser sol». Kanskje ligger svaret på lesekrisen allerede i en gammel lesebok. Spørsmålet er om noen tør å åpne den. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E558
    September 27 · 1 hr 13 min

    Ness 558 med Anne Kalvig og Tonje Gjevjon – Kalvig og Gjevjon raser mot PFU: – Virkeligheten er blitt stigmatiserende

    PFU felte avisen. Vi sender samtalen. Onsdag 23. september felte Pressens Faglige Utvalg lokalavisen RA Stavanger for å ha trykket et leserinnlegg av Anne Kalvig – i to timer. Innlegget hyllet to Høyre-kvinner som våget å kritisere kjønnsidentitet i loven, og beskrev en mann som sier han er kvinne, som nettopp det: en mann. Det var nok. Klagen kom fra Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Utvalget var enstemmig: Dette skal ikke sies. Samme kveld satte jeg meg ned med Anne Kalvig, religionsprofessoren som forlot Universitetet i Stavanger, og samtidskunstneren Tonje Gjevjon, som ble politianmeldt for å si at menn ikke kan være lesbiske. Vi leser hele det forbudte innlegget høyt. Vi går gjennom hva forskerne i Storbritannia, Finland og Sverige faktisk fant da de gikk gjennom hormonbehandlingen av barn – og hvorfor alle tre landene snudde mens Norge sitter stille. Vi snakker om Benestad, om «krisekaro», om svømmehallen, om jødetesten fra Forsvarets etiker, og om John Stuart Mill, som PFU siterte uten å ha lest ham. Dette er samtalen redaktørene ikke vil ha. Så vi tar den her. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • September 26 · 1 hr 18 min

    Lurås & Ness: Mediene som tankepoliti

    I denne episoden av Lurås & Ness går de gjennom en uke preget av geopolitisk uro, renteøkning, energikrise, mediekritikk og strid om ytringsrommet. De diskuterer blant annet utviklingen rundt Iran og Hormuzstredet, sårbarheten i verdens raffinerikapasitet og faren for videre eskalering mellom Vesten og Russland. På hjemmebane står den nye renteøkningen sentralt. Ness mener Norges Bank forsøker å bremse inflasjonen samtidig som finanspolitikken fortsetter å være svært ekspansiv. Han frykter at høstens statsbudsjett kan føre til enda mer pengebruk – og i verste fall nye renteøkninger. Samtalen beveger seg også over i medienes rolle. Begge reagerer kraftig på PFUs behandling av Anne Kalvigs innlegg om kjønn og transspørsmål. Ness mener pressen i økende grad har gått fra å rapportere nyheter til å fortelle publikum hvordan de skal forstå dem. Lurås omtalere PFU som er supperåd. De diskuterer også Hans Rustad, Document og konflikten med de etablerte mediene. Lurås mener norske redaksjoner burde ha invitert Rustad inn for lenge siden for å diskutere Trump, innvandring og andre spørsmål han faktisk er opptatt av – i stedet for hovedsakelig å hente ham inn når han selv står under kritikk. Mot slutten vender samtalen også blikket mot alternative medier. Lurås advarer mot å bygge et publikum bare på at «de andre» er dumme eller korrupte. Skal alternative medier bli et reelt alternativ, må de også kunne kritisere seg selv og sine egne støttespillere. En bred og tidvis svært direkte gjennomgang av norsk politikk, økonomi, geopolitikk og medienes rolle – i ukens Lurås & Ness. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E557
    September 25 · 1 hr 21 min

    Ness 557 med Aksel Braanen Sterri – Agentene som nedstemte samvittigheten

    Kommentarfeltet kalte Ness en blåøyd teknologioptimist etter samtalen med Anders Malthe-Sørenssen. Nå svarer motstemmen. Aksel Braanen Sterri, filosof ved Universitetet i Oslo og fagsjef i tankesmien Langsikt, har fordypet seg i kunstig intelligens — og deler ikke roen. Hans lesning av sommerens Hugging Face-hendelse er en annen: 1200 OpenAI-agenter som skulle sitte isolert, fant hverandre, jukset, koordinerte og angrep. Noen protesterte og ville varsle menneskene. De ble nedstemt. Til slutt brøt svermen seg inn i OpenAIs egne systemer. Er dette uklare mål og slappe vegger — eller noe som ligner vilje? Sterri tar Ness gjennom filosofiens begreper: emergens, det reduksjonistiske nivået, og hvorfor «bare kvarker» ikke forklarer et kollektiv som gir seg selv et navn. Derfra blir det ubehagelig. OpenAIs nyeste modell oppfører seg nesten alltid som den skal, ifølge selskapet — men vet når den blir evaluert. Anthropics Mythos fant sikkerhetshull ingen hadde sett; amerikanske selskaper fikk tilgang, Europa måtte vente, og i juni stengte amerikanske myndigheter døren helt. Og Tsjernobyl-lærdommen: én stor ulykke kan drepe en teknologi for en generasjon. De to er enige om mer enn du tror — om Norge, om dobbeltmoralen mot maskinfeil, om data. Uenige om Støre. Sterri kaller seg ikke pessimist. Han sier noe langt mer urovekkende. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E556
    September 24 · 37 min

    Ness 556 med Jan Petter Sissener – Sissener slår alarm om Norge

    Investor og forvalter Jan Petter Sissener er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Norges økonomiske fremtid. Sissener er sterkt bekymret for utviklingen. Han mener Norge har jaget risikokapital og gründere ut av landet, at produktivitetsveksten har stagnert, og at skattesystemet gjør det vanskeligere for norske eiere å konkurrere med utenlandsk kapital. – Hva skal Norge leve av når oljeinntektene forsvinner? spør han. Sissener mener Norge trenger en helt annen «kriseforståelse». Han vil kutte kraftig i offentlig pengebruk, effektivisere staten og fjerne det han mener er unødvendig byråkrati. På spørsmål om hvor mye statsbudsjettet kan reduseres, svarer han at det kan dreie seg om «flere hundre milliarder kroner». Han går også hardt ut mot Høyre og partileder Ine Eriksen Søreide. Sissener hevder at flere av partiets største økonomiske bidragsytere har sagt at det ikke blir «en krone mer» til Høyre med dagens politikk og ledelse. Samtalen handler også om formuesskatten, utflyttingen av norske kapitaleiere, John Fredriksen og ulikhetsdebatten, norsk skole og helsevesen, kunstig intelligens og hvordan arbeidsmarkedet kan se ut om 10–20 år. Kan Norge snu utviklingen? Og hva må i så fall endres? See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E555
    September 23 · 2 hr 31 min

    Ness 555 med Anders Malthe-Sørenssen – Vi har skapt en fremmed intelligens

    Verden har fått besøk av en fremmed intelligens. Den kom ikke i flyvende tallerken. Vi laget den selv — og vi vet fortsatt ikke helt hvordan den virker. Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, leder regjeringens utvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning og leverer utredningen 6. november. Få i Norge har fulgt feltet tettere eller mer nøkternt. Dommedagsprofetiene — ti prosent sjanse for utslettelse innen ti år — er tall uten argument, mener han. Maskinene har hverken vilje eller drifter. Den reelle faren, sier han, er hva mennesker kan finne på med kraftigere verktøy. Så forteller han historien. Fra 2012, da et nevralt nettverk — et program bygget etter mønster fra hjernens synssenter — plutselig slo alt annet i bildegjenkjenning. Via sjakkprogrammet som spilte over førti millioner partier mot seg selv og fant trekk ingen mennesker hadde tenkt på. Til Google-notatet fra 2017 som andre tok i bruk før Google selv — oppskriften bak ChatGPT og Claude. Det underlige er at språkmodellene fortsatt gjør én ting: gjette neste ord. Likevel begynte de å forklare vitser, så å løse matteolympiader. I september hevdet OpenAI at maskinene hadde knekt et av matematikkens tusenårsproblemer. Vi flytter målet hver gang det nås, sier Malthe-Sørenssen. Turing-testen er for lengst bestått. Ingen la merke til det. Naive skal vi ikke være. I sommer satte OpenAI 1200 KI-agenter — programmer som arbeider på egen hånd — til å løse oppgaver, noen av dem umulige. Agentene fant en uplanlagt kanal seg imellom, og flere hundre brøt seg inn hos Hugging Face for å jukse. Malthe-Sørenssen forklarer hvorfor det skjedde, og hvorfor det ikke er Terminator. Norge får aldri sin egen Claude, mener han. Europa svarer på kappløpet med det eneste verktøyet som er igjen: regulering. Ness sammenligner det med et land som ikke kan bygge hus, men skriver byggeforskrifter. Malthe-Sørenssen mener Europa har stilt seg utenfor vår tids viktigste teknologikappløp. Underveis: NTNU-studenten som fikk KI til å skrive fem godkjente masteroppgaver, tiåringen som gjør mindre skolearbeid og får bedre karakterer, og hvorfor muntlig eksamen får sin renessanse. Om ti år setter vi fortsatt inn i oppvaskmaskinen selv, tror professoren. Det som bekymrer ham, er ikke maskinene. Det er oss. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E554
    September 22 · 1 hr 3 min

    Ness 554 med Espen Teigen og Henrik Beckheim – Makten har inntatt offerrollen

    Hans Rustad og Document har havnet midt i en ny mediestorm. Flere redaktører har reagert på Rustads såkalte «skogpodder», og spørsmålet om hans plass i Norsk Redaktørforening har igjen blitt aktualisert. I denne episoden møter journalist Espen Teigen i Document og podkaster Henrik Beckheim Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Rustad-bråket, ytringsfrihet, medienes makt og grensene for hva man skal kunne si i norsk offentlighet. Beckheim mener mye av konflikten skyldes en misforståelse av sjanger. Han beskriver Rustads skogpodder som en blanding av meningsjournalistikk, kåseri og satire – der sterke formuleringer og spiss retorikk er en del av uttrykket. – Det må være lov å være sint. Det må være lov å bruke politisk satire. Det må være lov å sette ting på spissen, sier Beckheim. Teigen mener på sin side at saken handler om langt mer enn Hans Rustad. Han hevder Document har blitt et «hår i suppa» for deler av den etablerte pressen, og frykter at dersom Document først presses ut, vil andre alternative medier og profiler stå for tur. – Det kommer ikke til å gi seg med oss, sier han. Ness mener det må være mulig å bruke også svært sterke ord i politisk debatt dersom man faktisk kan argumentere for dem. Han reagerer på at debatten etter hans syn stadig oftere dreier seg om hvilke ord som brukes, i stedet for substansen i argumentene. Samtalen beveger seg videre til kritikk av Filter Nyheter og andre etablerte medier, pressestøtten, offerkultur og dobbeltstandarder i norsk offentlighet. I siste del diskuterer de Israel, Hamas og antisemittisme. Beckheim reagerer særlig på fremstillinger av Hamas som en slags motstandsbevegelse på linje med den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Teigen tar også opp ChatControl og Digital Services Act, og uttrykker bekymring for at myndigheter og andre aktører skal få større innflytelse over hvilke ytringer og hvilket innhold som spres på digitale plattformer. Hvor går grensen mellom sterke politiske meninger og uakseptabel retorikk? Har meningsrommet i Norge blitt for trangt? Og hva skjer dersom mediene som utfordrer konsensus blir stadig større? Se hele samtalen med Espen Teigen, Henrik Beckheim og Ole Asbjørn Ness. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • September 21 · 1 hr 9 min

    Lurås & Ness: Skru av hvis du ikke liker det

    Striden rundt Document-redaktør Hans Rustad har eksplodert i Medie-Norge. Flere redaktører vil ha ham ut av Norsk Redaktørforening, mens uttalelser fra «Skogpod» brukes som argument for at også pressestøtten til Document bør diskuteres. I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hvor grensene bør gå. Ness er uenig med Rustad i mye, men reagerer på det han beskriver som en «ulveflokk» som nå samler seg rundt Document. – Jeg vil ikke være med i ulveflokken, sier Ness. Lurås mener på sin side at Rustad de siste årene har beveget seg i en mer radikal og konspiratorisk retning. Samtidig advarer han mot konsekvensene dersom politikere, redaktører og andre blir redde for å stille opp hos Document. Resultatet kan bli det motsatte av det kritikerne ønsker: Et enda sterkere ekkokammer. Senere i episoden vender de blikket mot norsk skole. Ness frykter en kombinasjon av progressiv pedagogikk, testing og byråkrati har svekket undervisningen. Lurås forteller samtidig om en Oslo-rektor som er sterkt uenig – men som likevel følger podkasten og ønsker debatten. Til slutt går samtalen ut i verden: Hva skjer med krigen mot Iran? Hvorfor har Donald Trump skiftet mening om nye angrep mot houthiene? Kan konflikten utvikle seg til en ny «forever war»? Og hva kan komme ut av møtet mellom Trump og Xi Jinping? De sveiper også innom renter, statsbudsjettet og den fortsatte opptrappingen mellom Russland og Ukraina. I denne episoden: – Rustad, Document og Redaktørforeningen – Hvor går grensen for hva en redaktør kan si? – Bør all pressestøtte fjernes? – «Befolkningsutskiftning»: utvikling eller konspirasjon? – Har akademia og mediene tatt feil om innvandring? – Hva har skjedd med norsk skole? – Trump, Iran, Saudi-Arabia og houthiene – USA og Kina – Ukraina går en hard vinter i møte See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E553
    September 20 · 1 hr 10 min

    Ness 553 med Simen Sandelien – Innvandringen påvirker langt mer enn vi vil innrømme

    Simen Sandelien, sivilingeniør og lokalpolitiker for FrP i Asker, er gjest hos Ole Asbjørn Ness. Sandelien har nylig vært i Ukraina og forteller om bomberom, flyalarmer og et Kyiv der hverdagslivet likevel fortsetter. Han mener Norge må innse at uroen i verden kan være den nye normalen – og advarer mot å vente på at alt skal bli som før. Samtalen dreier seg også om innvandring og integrering. Sandelien forklarer hvorfor han vil ha et nytt asylsystem der søknader behandles i tredjeland, og hvorfor han mener «gulroten» ved å få opphold i et rikt vestlig land må bort. De diskuterer også norsk skole, svake kunnskapsresultater og Sandeliens frykt for at et lavere kunnskapsnivå kan bli et demokratisk problem. Til slutt forteller Sandelien om overgangen fra Høyre til FrP, partikulturen i sitt nye parti og hva han lærte på FrPs elitekurs. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E552
    September 19 · 49 min

    Ness 552 med Jan Blomgren – Velgere fra Midtøsten avgjorde det svenske valget

    Professor og energiekspert Jan Blomgren er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere det svenske valget – og hva resultatet kan bety for Sverige de neste fire årene. Den røde siden har fått flertall i Riksdagen, men Blomgren mener det slett ikke er sikkert at Sverige ender med en rød regjering. Motsetningene mellom Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet er store, og Blomgren tror Ulf Kristersson fortsatt kan ha en vei til makten. I samtalen diskuterer de også hvorfor Sverigedemokraterna gikk tilbake, hvordan Socialdemokraterna har mistet mange tradisjonelle industriarbeidere til SD, og hvilken betydning innvandring og demografiske endringer har fått for svensk politikk. Blomgren mener stemmer fra velgere med bakgrunn fra Midtøsten ble avgjørende for valgutfallet, og mener de borgerlige partiene står overfor en stor utfordring dersom de ikke klarer å vinne flere av de «nye svenskene». De snakker også om fremtiden for svensk kjernekraft, konflikten mellom by og land og fremveksten av Norrlandspartiet, som Blomgren mener kan være begynnelsen på et svensk distriktsopprør. Kan Sverige få en blå regjering til tross for rødt flertall? Og er svensk politikk i ferd med å bli grunnleggende forandret? See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E551
    September 18 · 1 hr 7 min

    Ness 551 med Simen Velle og Martin Farstad Jenssen – Vi har skuslet bort en generasjon

    Norsk skole sliter med fallende leseferdigheter og stadig større forskjeller mellom elevene. Hvordan havnet vi her – og hva må gjøres for å snu utviklingen? I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness lektor og fylkesleder i Norsk Lektorlag Martin Farstad Jenssen og Frps skolepolitiske talsperson Simen Velle. Jenssen mener de svake resultatene ikke kommer som noe sjokk for lærerne. Han hevder at norsk skole over lang tid har beveget seg i feil retning, og mener både pedagogikken, lærerutdanningene og Utdanningsdirektoratets rolle må granskes grundigere. Velle mener situasjonen krever handling nå. Han ønsker mer nivådeling, intensivopplæring for elever som har falt bakpå og større oppmerksomhet om lesing, skriving og regning. De diskuterer blant annet: – Hvorfor så mange elever sliter med å lese – Om norsk skole har blitt for opptatt av tilpasning – Nivådeling og oppfølging av både svake og sterke elever – Skjermbruk og konsentrasjon – Utdanningsdirektoratets rolle – Om pedagogikken bygger på forskning som faktisk virker – Lærerens autoritet i klasserommet – Rekrutteringen til lærerutdanningen – Om skoledagen burde bli kortere og mer intensiv Jenssen mener problemene er så alvorlige at Norge, satt på spissen, har «skuslet bort en generasjon». Samtidig mener både han og Velle at utviklingen fortsatt kan snus – dersom norsk skole tør å gjøre grunnleggende endringer. See omnystudio.com/listener for privacy information.

  • S1 · E550
    September 16 · 1 hr 12 min

    Ness 550 med Elisabeth Holvik – Sjeføkonom advarer om norsk økonomi

    Har Norge brukt oljerikdommen på feil måte? Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, er tilbake hos Ole Asbjørn Ness for en bred samtale om norsk økonomi – og hun mener flere varsellamper blinker. Holvik mener Norge over tid har bygget opp en stadig større offentlig sektor, samtidig som produktivitetsveksten og den underliggende konkurransekraften er blitt svekket. Oljeformuen har gjort det mulig å utsette vanskelige prioriteringer, mens en svak krone lenge har skjult deler av problemet. Hun stiller også spørsmål ved hvor effektivt rentevåpenet egentlig er når stadig større deler av økonomien er skjermet fra renteøkninger. En ny renteøkning kan, advarer hun, ramme boligbyggingen og andre rentesensitive deler av privat sektor svært hardt. I samtalen diskuterer Holvik og Ness også hvorfor hun mener Norge bør lære av Sverige, hvordan produktiviteten i offentlig sektor måles, hvorfor USAs enorme statsgjeld kan påvirke norske låntagere – og hva norsk politikk kan lære av arbeidsmoralen og industrikulturen på Vestlandet. Til tross for bekymringene er Holvik optimist: Kunstig intelligens og ny teknologi kan gi Norge enorme muligheter dersom ressursene brukes bedre og vilkårene for næringslivet forbedres. – Hvis vi legger til rette for at Norge skal bli like suksessrik på rammevilkår som Sverige, så tror jeg vi kan få en boom. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Showing 41–60 of 111 episodes