transcript
show notes
Tillit er et av disse ordene vi bruker hele tiden, men som blir litt vanskeligere å definere jo nærmere vi undersøker det. Vi sier at vi trenger tillit i et parforhold, mellom foreldre og barn, på arbeidsplassen og i samfunnet. Vi snakker om selvtillit, tillitskriser og om mennesker vi stoler på. Og intuitivt forbinder vi tillit med trygghet.
Men her finnes det et interessant paradoks.
For dersom jeg vet med absolutt sikkerhet hva et annet menneske kommer til å gjøre, trenger jeg egentlig ikke å stole på vedkommende. Hvis jeg kan kontrollere alle variablene og garantere utfallet, blir tillit nesten overflødig. Tillit blir først nødvendig når jeg ikke vet helt sikkert. Når jeg overlater noe av betydning til et annet menneske. Når jeg gjør meg litt sårbar. Når jeg må bevege meg et lite stykke ut i det uavklarte uten noen garanti for hva som skjer.
Kanskje er derfor ikke tillit det samme som trygghet. Kanskje er tillit snarere det vi trenger når tryggheten ikke kan garanteres.
Og dette paradokset finner vi igjen både mellom mennesker og inne i oss selv. Vi forsøker gjerne å skape trygghet gjennom kontroll. I den ytre verden er det ofte en svært god strategi. Vi lager sikkerhetssystemer, rutiner og prosedyrer som gjør tilværelsen mer forutsigbar. Men i vårt indre liv og i våre nærmeste relasjoner kan den samme kontrollstrategien få motsatt effekt. Jo mer jeg må kontrollere partneren min for å forsikre meg om at jeg kan stole på henne, desto mer mistillit introduserer jeg i forholdet. Jo mer jeg gransker mine egne tanker for å være helt sikker på at alt er i orden, desto mer mistenkelig kan mitt eget sinn begynne å fremstå.
Kanskje handler psykisk robusthet derfor ikke bare om å føle seg trygg. Kanskje handler det også om å utvikle en større toleranse for det som ennå ikke er avklart – en slags tillit til at jeg kan møte det som kommer, selv om jeg ikke på forhånd vet nøyaktig hva det blir.
Det var slike spørsmål vi tok med oss til Farsund Folkepub i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. Folkepuben er et lokalt initiativ med samtaler, historier og mennesker fra regionen, og primus motor er Are Abrahamsen, som tilfeldigvis også er min svoger. Dermed ble dette på flere måter en kveld blant kjente.
Med meg på den lille scenen hadde jeg psykolog Maria Abrahamsen. Maria er min niese, så relasjonen vår går betydelig lenger tilbake enn vårt faglige samarbeid. I dag jobber hun som psykolog ved Mandal Spesialistsenter, og hun har tidligere arbeidet i psykisk helsevern, som kommunepsykolog og med digitale psykiske helsetjenester. Hun har sittet i det offentlige utvalget om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, skrevet flere bøker om psykologi og mottatt Psykologforeningens formidlingspris. Maria og jeg er dessuten begge medgründere av BeBalanced.ai, hvor vi arbeider med hvordan teknologi og kunstig intelligens kan brukes til å skape tilgjengelige psykologiske verktøy og refleksjonsrom.
Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?
Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?
Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
